Forskning på hårfjerning viser at mange av dagens teknikker slett ikke er nye. I steinalderen brukte huleboerne skarpe steiner og skjell til å skrape håret vekk - det første eksempelet på primitiv barbering.
Men hva var motivasjonen for dette ritualet av skjønnhetspleie?
Vi vet at i de tidligste egyptiske dynastiene for rundt 7000 år siden barberte aristokratiske menn ansiktet, hodet og kroppen, mens kvinnene barberte kroppen og hodet. Renbarberte kropper og ansikt var et tegn på rikdom, makt og fornem byrd.
Etter som sivilisasjoner utviklet seg, ble det en motesak hvorvidt man skulle barbere seg eller ikke. For de tidlige grekerne og romerne symboliserte skjegg visdom, modenhet og mannlighet. Men etter som barbering spredte seg gjennom det romerske imperiet, ble skjegg kjennetegnet på slaver, tjenere og barbarer.
Under regjeringstiden til Elizabeth I av England i det 16. århundre kom skjegget på moten igjen, og ekstreme varianter oppsto. Skjegget ble farget, krøller og stivet til rare former, og så beskyttet av spesielle bokser mens eierne sov. Hårfjerning blant elizabethanske kvinner var også temmelig uvanlig; dronningen selv sammen med hoffdamene begynte å nappe vekk hår ved hårfestet for å gjøre pannen høyere og mer "adelig".
Siden da har appellen ved rene, myke, hårløse legger og armhuler for kvinner aldri falmet. Og nå som sommeren er her: Vis fram de silkemyke leggene dine!
|
