![]() |
![]() |
![]() |
|
||||||
![]() |
|
![]() ![]() |
|
||||||
![]() |
|
|
|||||||
|
|
|||||||||
|
|
|
||||||||
|
|||||||||
| |
|
||||||||
|
|
|
|
|
|
|
||||
Når vil jeg få min første mens? |
|
Kroppen din går gjennom mange endringer før du får din første mens. Du vil blant annet få utflod, utvikle bryster, få hår under armene og rundt kjønnsorganene og bli høyere.
Selv om genene har mye å si for den fysiske utviklingen, er det ikke den eneste faktoren når det gjelder pubertet og menstruasjon. Miljøet og helsetilstanden din spiller også inn. Hvis du er 14 og fortsatt ikke har noen pubertetstegn som bryster, utflod, eller hår under armene og rundt kjønnsorganene, bør du ta kontakt med en lege. Og hvis du ikke har fått mens når du er 16, bør du også snakke med legen. Ellers kan du bare slappe av og glede deg over denne tiden. Alle er forskjellige og vil ha en forskjellig menstruasjonssyklus. De fleste jenter får sin første menstruasjon når de er mellom 10 og 16 år gamle. Kroppen din bestemmer selv når tiden er moden, og du kan være en som kommer sent i puberteten uten at det er noe som helst feil med deg. Siden du bare vil ha en løs anelse om når du vil få mens, kan det være lurt å planlegge litt. De fleste bruker bind første gang de har mensen. Den første mensen vil antakelig være nokså lett, så Always® Ultra Normal vil være et godt valg. Det er også en god idé å ha et par bind på lur i skolesekken eller i skapet på skolen – sånn at du er forberedt. |
Hvorfor har jeg uregelmessig mens? |
|
I begynnelsen kan mensen være veldig uregelmessig – menstruasjonen kan starte, stoppe og starte igjen. Du har kanskje mens én gang, og så kan det gå seks måneder før du får mensen neste gang! Det er ikke uvanlig. Før menstruasjonen har blitt regelmessig, er det vanskelig å vite når du vil få mens neste gang – så uregelmessing mens er ingenting å være urolig for.
Det er svært vanlig å ha uregelmessig mens det første året eller de første par årene. Det kan ta opp til to år før hormonene har kommet inn i en jevn menstruasjonsrytme. Jeg vil foreslå at du noterer i en menskalender når du får menstruasjon og hvor lenge menstruasjonen din varer. Hvis du er usikker, kan du spørre legen din og vise menskalenderen der du har notert menstruasjonene. |
Hva er utflod? |
|
De fleste jenter får utflod før de får sin første mens. Utflod er nødvendig for at skjeden skal fungere normalt. Det gir fuktighet til slimhinnen i skjeden slik at den ikke blir tørr. Du får mye utflod ved eggløsning, stress og ved hormonbehandling.
Vanligvis er utfloden klar, glatt eller kremaktig og har en svak lukt som er litt syrlig eller såpeaktig. Utfloden kan størkne litt i trusa, men det er også normalt. Det eneste du bør være oppmerksom på er hvis utfloden klør, irriterer, er misfarget eller lukter vondt. Det kan nemlig være tegn på en infeksjon, og da må du oppsøke lege. Utfloden starter et år eller to før du får din første menstruasjon og vil fortsette det meste av ditt voksne liv. Hvis du synes utfloden føles ubehagelig eller du vil beskytte trusene, kan du bruke et truseinnlegg. Truseinnlegget suger opp utfloden og gjør at du føler deg tørr og vel. Unormal utflod er utflod som har blod i seg selv om du ikke har mens, som er tykkere eller hvitere enn vanlig eller har en gulgrønn farge, som lukter vondt og/eller fører til kløe eller ømhet i skjeden. Hvis du har noen av disse symptomene eller ellers er bekymret over utfloden, bør du ta det opp med legen eller helsesøster. |
Hvordan bruker jeg tamponger når jeg har mensen? |
|
Tampongen skal føres inn i skjeden når du har mensen. Skjeden er åpningen midt mellom urinrøret (foran, der urinen kommer ut) og endetarmsåpningen (bak, der avføringen kommer ut).
Vi anbefaler at du velger tampong etter hvor mye du blør når du har mens, ikke etter hvor gammel eller stor du er. Det er lurt å begynne med en tampong med liten oppsugingsevne. Tampax® Compak er laget spesielt for jenter som ikke har brukt tamponger før. De har en smal innføringshylse, slik at de er lette å sette inn når du har menstruasjon. Hvis du må skifte tampong oftere enn hver fjerde time, bør du gå opp én størrelse. Hvis tampongen fortsatt er delvis hvit etter åtte timer, bør du gå ned én størrelse, eller du kan gå over til å bruke bind. Hvis du setter tampongen langt nok inn i skjeden, skal du ikke merke den. Hvis du spenner deg, kan det gjøre litt vondt å sette tampongen inn, så prøv å slappe av. Øv deg på å sette inn en tampong når du har mensen. Hvis du merker ubehag etter at tampongen er satt inn, er det kanskje fordi du ikke har ført den langt nok inn i skjeden. Det skyldes vanligvis at mensblødningen er liten – det er vanskeligere å få tampongen på plass når skjeden er tørr. Det er helt vanlig. Hvis det skulle skje, tar du bare tampongen ut og prøver med en ny tampong. Prøv å slappe av og puste dypt, og før tampongen oppover og bakover mot korsryggen. Hvis det fortsatt er vanskelig, foreslår vi at du venter og prøver når mensblødningen er kraftigere. Her er fremgangsmåten trinn for trinn ... Trinn 1 Vask hendene og ta tampongen ut av omslaget. Hvis du bruker Tampax® Compak, må du passe på å trekke innerhylsen ut. Stå eller sitt i en behagelig stilling. Mange synes det er lettest å stå med knærne litt bøyd eller å ha en fot på toalettsetet eller badekaret. Hold hylsen med tommel og langfinger på den riflede delen av hylsen. Trinn 2 Med den andre hånden skiller du hudfoldene rundt skjedeåpningen. Plasser tuppen av den ytre hylsen (ikke den siden hvor snoren henger ut) i skjedeåpningen. Trinn 3 Skjeden går på skrå opp mot ryggen. Derfor skyver du hylsen forsiktig oppover og bakover. Hvis det er vanskelig, kan du prøve å vri forsiktig på hylsen samtidig som du skyver den inn. Skyv hylsen inn i skjeden til fingrene berører kroppen. Trinn 4 Fortsett å holde den ytre hylsen ved riflene mens du skyver den innerste hylsen helt inn i den ytterste. Dermed blir tampongen skjøvet ut av hylsen og inn i skjeden. Trinn 5 Hold godt fast på de to hylsene (den ene inni den andre). Pakk dem inn i papir og kast dem i søppelet. Snoren til tampongen henger nå utenfor kroppen. |
| Når vil brystene mine være ferdig utviklet? |
|
Hvor store brystene dine blir og når de har vokst ferdig, er til stor del bestemt av genene dine. Se på moren din, bestemødrene dine og eventuelt søstrer og tanter. Brystene dine vil ligne mer på brystene deres enn på brystene til venninnene dine. Kvinner ser ikke make ut, og noen har større pupper enn andre – sånn er det bare. Vi er alle individer som utvikler oss i ulik takt. Vær glad i den kroppen du har! Når det er sagt, så vil brystene dine fortsette å utvikle seg til du er rundt 18.
Runde, spisse, pæreformet eller flate. Det er bare noen av alle de fasongene bryster kan ha! Og da har vi ikke en gang nevnt skålstørrelsen, som kan variere fra A til GG. Bryster får masse oppmerksomhet fordi de er synlige kjønnsorganer. Sannheten er at forskjellige personer liker ulike typer bryster. Det som virkelig teller er at du aksepterer brystene dine som en unik og flott del av deg selv, uansett form og størrelse! |
| Hvordan kan jeg unngå å få kviser? |
|
90 % av alle ungdommer får kviser på et eller annet tidspunkt, og det er dessverre en del av det å bli kjønnsmoden. Det som er viktig å huske er at de kommer til å forsvinne, så bare være tålmodig.
Kviser skyldes hormonendringer i puberteten.
Her er noen måter å forbygge kviser på: ANTISEPTISK ANSIKTSVASK Det er bedre å bruke ansiktsvask enn å vaske ansiktet med vanlig såpe. Ansiktsvasken fjerner effektivt bakterier som kan føre til kviser og tørker ikke ut huden. De fleste er laget spesielt for den ømfintlige huden i ansiktet. ANTISEPTISK LOTION erstatter vanlig lotion og inneholder også antibakterielle ingredienser. Antiseptisk lotion fjerner fett og smuss som har kommet i løpet av dagen, i noen tilfeller dobbelt så effektivt som vanlige rensemidler. ANTISEPTISKE PADS er et praktisk alternativ. Som regel er de dynket med en antibakteriell løsning. De både renser huden og etterlater ingredienser som forebygger kviser. Hvis du har moderat til alvorlig akne, bør du kontakte lege for å få medisinsk hjelp. Du finner mer informasjon om kviser på www.stopspots.org |


























































































